Ny legionellaveileder: Hva betyr den for din klinikk?
Den nye legionellaveilederen fra Helsedirektoratet stiller strenge krav til tannklinikker. Ved å definere dentaluniter som risikokategori 1, settes vannhygiene på dagsordenen for alle landets klinikker.
Mange klinikker har gode rutiner for sterilisering av instrumenter, men vannkvaliteten i selve uniten har ofte fått mindre oppmerksomhet. Den nye veilederen som ble publisert 7. januar 2026, endrer dette bildet. Som tannhelsepersonell er det avgjørende at du setter deg inn i hva dette betyr for din klinikkdrift.
Forsvarlighetskravet og Helsepersonelloven
Det er viktig å forstå at en nasjonal veileder ikke bare er "veiledende" i betydningen valgfri. Veilederen er direkte knyttet til Helsepersonelloven, som stiller krav om faglig forsvarlighet (§ 4). Helsepersonelloven stiller krav om faglig forsvarlighet. Dette er en rettslig standard som betyr at helsepersonell plikter å opptre i samsvar med gjeldende faglige normer. I praksis forventes det at nasjonale veiledere og retningslinjer følges for at driften skal anses som forsvarlig.
Siden legionellabakterier kan blomstre opp i unitens slanger og spres via aerosoler til både pasienter og ansatte, er kontroll av vannkvaliten en direkte forutsetning for forsvarlig pasientbehandling.
Internkontroll - Dokumentasjonen må være på plass
Et av de viktigste punktene i veilederen er kravet om skriftlig internkontroll. Det er ikke lenger nok å ha gode rutiner; de må kunne dokumenteres ved et eventuelt tilsyn.
Klinikkens internkontroll bør inneholde:
- Risikovurdering: En skriftlig vurdering av faren for legionellasmitte via aerosol på deres klinikk.
- Drifts- og vedlikeholdsrutiner: Dokumentasjon på daglig gjennomskylling og jevnlig systemrengjøring.
- Oversikt over vannbehandling: Beskrivelse av utstyr som brukes for å hindre biofilm, som for eksempel filtrering og kjemisk dosering.
Her er en enkel sjekkliste som hjelper deg med internkontroll
(PDF document, 1.1 MB)Vannbehandling og mikrobielle barrierer
Veilederen er tydelig på at vannet som når uniten kan være forurenset, selv om vannet fra vannverket er trygt. For å hindre oppvekst av legionella og andre mikrober i de tynne slangesystemene, anbefales konkrete tiltak:
Filtrering: Bruk av vannbehandling med filtrering (poreåpning på maksimalt 10 nm) gir en effektiv fysisk barriere mot bakterier.
Kjemisk behandling: Kontinuerlig dosering av godkjente kjemikalier har vist seg å ha størst virkning mot biofilm i dentaluniter.
Temperatur: Sørg for at varmtvannet holder minst 60 grader og kaldtvannet under 20 grader for å begrense bakterievekst i rørene.
Hvordan komme i gang?
For mange kan de nye kravene virke omfattende. Det viktigste er å etablere et system som fungerer over tid uten å stjele fokus fra pasientbehandlingen.
Vi i Plandent hjelper klinikker med å velge riktig utstyr for vannrensing og sikrer at dere har vannsikkerhet også i uforutsigbare tider. Vi tilbyr komplette løsninger som ivaretar både de tekniske kravene til vannrensing på tannklinikken og hjelp til å integrere rutinene i deres internkontrollsystem.
Husk: Ved å ha gode systemer for vannbehandling og prøvetaking, sikrer dere ikke bare at lovens krav oppfylles – dere skaper også en tryggere arbeidsplass for dere selv og en tryggere behandling for pasientene.
Kilder
- Helsedirektoratet (2026): Legionellaveilederen – Veileder til lov og forskrift. Kapittel 12: Tannhelsetjenesten.
- Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven). Spesielt § 4 om krav til faglig forsvarlighet.
- Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om miljørettet helsevern. Spesielt § 11b om forebygging av legionellasmitte og § 12 om internkontroll.
- Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr.
- Folkehelseinstituttet (FHI): Smittevernhåndboka.
