Nye ideer
Det startet med et markedsmøte for å klekke ut nye kampanjer for uniter, det er ikke alltid så enkelt å finne på noe nytt. Hvordan kunne vi skape interesse som samtidig fanget et moment i tiden. Hvordan selge noe nytt samtidig som man ivaretar gjenbruk og hvordan bidra til fellesskapet og gi noe til trengende grupper?
Svaret ble en innbyttekampanje der Plandent kostnadsfritt avhendet og kildesorterte gammelt utstyr der kunden kjøpte nytt. Det er bra for miljøet, og ga oss samtidig muligheten til å vurdere utstyret for gjenbruk hos frivillige organisasjoner.
Noe av dette utstyret har fått nytt liv hos Kirkens Bymisjons Helsesenter i Oslo. De tilbyr i samarbeid med Røde Kors profesjonell helsehjelp, behandling og oppfølging på en rekke områder innen helse, også tannhelse. Vår produktsjef og tidligere tekniker Andreas har sammen med sin kollega Peter montert utstyret.
For å høre mer om tilbudet i Helsesenteret og hva de trenger tok jeg en tur for å lære mer.
På besøk hos Kirkens Bymisjon
Jeg møter Gina Stensrud Bovim, lege og virksomhetsleder hos Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, som serverer “jordmorkaffe” – det skal være jordmor på vakt i kveld.
- Vi heter Helsesenter for papirløse migranter. En gruppe mennesker som kalles papirløse og ikke har så mye tilgang til helsetjenester andre steder i samfunnet. Derfor startet vi opp.
- “Papirløse” betyr at de ikke har lovlig oppholdstillatelse i Norge. Mange av pasientene er fra EØS-land, det vil si at de har lovlig opphold, men ikke europeisk helsetrygdeforsikring i hjemlandet. Mange kommer fra Romania eller Polen, sier Gina.
All helsehjelp gis i utgangspunktet av ca 140 frivillige, tannleger og tannpleiere, leger, gynekolog, bioingeniører som tar blodprøve og farmasøyt som gir medisiner. Vi gir også et godt tilbud innen psykisk helse. Vi er veldig stolte av alle disse frivillige, mange er både veldig kompetente og stabile, og har vært hos oss over lang tid.
Bilder sier mye på mange språk
Hvordan kommuniserer dere med brukerne?
- Vi bruker tolk der man ikke har felles språk. Mange av de frivillige har god språkkompetanse - et annet morsmål i tillegg til norsk, eller de har vært i felten i andre land og tilegnet seg språk der. Vi har også frivillige tolker vi kan ringe. Dersom det ikke går, betaler vi en telefontolk, sier Gina.
Hva slags type tannbehandling tilbyr dere?
- Frem til nå har vi ikke hatt røntgen, kun en kjempegammel tannlegestol med litt bor og forskjellig. Derfor har vi ikke kunnet gjøre så mye. Ikke minst på grunn av logistikken. Vi har samarbeidet med klinikker om å ta røntgen. Vi har sendt pasienter og betalt en andel av regningen, men det er fortsatt veldig dyrt. Vi har hatt tannlegen her på ettermiddagen, og da rekker du kanskje en rotfylling eller to maks. Derfor har tilbudet vært veldig begrenset.
Innen tannhelse er det kun grunnleggende ting vi har gjort så langt. Vi hadde et godt samarbeid med Tøyen offentlige tannklinikk da de var lokalisert der. Men så flyttet de, og da har vi ikke lenger noe sted å henvise akuttpasienter. Det er vondt, for vi har flere pasienter hver uke som kommer med behov for å få trukket tenner. Derfor blir det så bra at vi nå får utstyr her, da kan vi gjøre behandling selv med gratis arbeidskraft. Pasientene har til dels svært dårlig tannstatus. Det er som regel ikke én råtten tann, men gjerne fire eller fem. Det er mange årsaker, det kan være manglende kunnskap om tannhelse, bosted eller penger, sier Gina.
Har dere også norske brukere?
- Nei, vi har ikke norske brukere, de fanges opp gjennom andre tilbud og har helt andre rettigheter enn våre.
Hvilken status har dere og får dere offentlig støtte?
- Staten vil egentlig ikke anerkjenne oss, men erkjenner at vi trengs og finnes. Tidligere fikk vi hverken støtte fra statlig eller kommunalt hold, men de siste årene har vi heldigvis fått det. Spesielt i pandemien ser de at vi er viktige og dekker ett behov.
Siden brukerne i utgangspunktet er ulovlige i Norge, tør de da å komme til dere? Og hvorfor står ikke politiet eller andre myndigheter foran døra her og hanker dem inn?
I starten var virksomheten ganske kontroversiell. Det fantes ikke noe tilsvarende i Norge og folk visste ikke om tilbudet. Hverken helsepersonell eller andre tenker på at det lever mennesker i Norge uten opphold – og hva det medfører for dem.
- I starten var politiet stadig på døra vår, men ikke de siste årene, forteller Gina alvorlig.
- Taushetsplikten er kjempesterk i Norge. Kommer du på sykehus her og har gjort noe ulovlig så kan ikke sykehuset svare politiet om personen er hos dem, grunnet taushetsplikten. Det er fordi ingen skal være redd for å oppsøke livs-viktig helsehjelp selv om du har gjort noe ulovlig. Det gjelder også for våre brukere, derfor er de trygge her. Selv om politiet godt vet hvor vi er, lar de pasientene våre være i fred.
De fleste nye pasienter kommer hit fordi de kjenner noen som har vært her. I starten måtte vi promotere oss mer, men det trenger vi ikke nå.
Kunst til ettertanke
Hva er ambisjonen dere jobber mot?
- Det handler mye om å trekke tenner. Så bare å få fjernet det som er råttent er ofte en stor forbedring for disse pasientene. Vår ambisjon er, etter å ha tatt unna det akutte, at vi ønsker å tilby forebyggende tannbehandling og rens. Alle har i utgangspunktet også behov for tannbehandling og pleie. Mange har kanskje ikke hatt en sjekk på 10 år eller mer. Vi ønsker derfor å ha ett såpass godt tilbud at vi kan ta imot alle nye pasienter inn til tannhelsesjekk. Å jobbe mer proaktivt med ett tilbud og ikke bare trekke tenner som er råtne.
Vi skal også begynne å bruke Opus og Romexis, det blir stas og gir oss større muligheter til å jobbe profesjonelt.
Peter monterer og Gina er strålende fornøyd
Hvor mange behandler dere i løpet av ett år?
- I ett normalår har vi ca 700-800 unike pasienter i året. Under pandemien har det vært færre pasienter, men antall konsultasjoner har vært relativt stabilt. Frem til nå har vi hatt omtrent fem pasienter ukentlig, men vil øke i takt med flere frivillige. Tannlegene her blir aldri arbeidsledige, det er nok å ta av.
Hvordan skaffer dere frivillige, er det behov for fler og hvilken kompetanse trenger dere?
- Det er alltid ett stort behov for frivillige, både tannleger og tann-pleiere. Her er det bare å melde seg. De frivillige ser ting de ikke trodde var mulig, det gir muligheter til å lære veldig mye av arbeidet hos oss. I tillegg trenger vi samar-beidspartnere som kan bidra med nødvendig materiell og utstyr - smiler Gina.
Hvordan går jeg frem hvis jeg ønsker å bli frivillig?
- Det er veldig enkelt – send en epost til helsesenteret@bymisjon.no.
Mer informasjon om hva det innebærer finner du her.
Vi tar en enkel samtale om hva de som melder seg ønsker og hvordan de kan bidra. I utgangspunktet ønsker vi kontinuitet og regelmessighet. Deretter sjekker vi autorisasjon og at det formelle i orden samt gir opplæring. Men jeg har til gode å møte noen vi tenker ikke passer inn hos oss, sier Gina.
Hva har dere behov for hvis noen ønsker å bidra med materiell?
- Vi trenger alt – og spesielt når vi nå har røntgen vil vi øke behandlingstilbudet. Vi har behov for alle typer utstyr, forbruksmateriell og det som skal til for å drive behandling. Det er også en måte å bidra på.
Siden man behandler personer som i utgangspunktet ikke er lovlig i Norge. Gjør du noe ulovlig ved å jobbe frivillig med å tilby disse hjelp?
- Nei, det er ikke ulovlig å gi mer helsehjelp enn du har krav på. Du gjør ikke noe ulovlig i Norge ved å gjøre dette.
Hvilken respons har dere fra brukerne?
- De er veldig fornøyde. Tannlegepasientene er ofte frustrerte, det er vondt og de har mye smerter når de kommer. Vi trenger mer kapasitet for å kunne gi bedre oppfølging, ikke bare det akutte. Det er ett viktig mål for meg, avslutter Gina.
Skrevet av Heiko Heilmann, salgssjef utstyr sommer 2022
