Gå til hovedinnhold

Farger og estetikk i historisk perpektiv

For 50 år siden var tannlegene travelt opptatt med å reparere, hovedsakelig med amalgam. Behovet for det perfekte smilet var ikke oppfunnet og estetiske behandlinger var nærmest ikke-eksisterende. Mye har skjedd siden da både innen produktutvikling og pasientenes drømmer og ønsker for sine smil.

Et naturlig smil

Hvordan har farger og estetikk utviklet seg de siste 50 årene - et tilbakeblikk

Protetikk

Å etterstrebe et naturlig utseende for kroner, broer og proteser har lenge vært et mål. Farger som harmonerer med pasientens alder og gjenværende tenner har vært et opplagt valg, man har lagt på mørke karakteriseringer som er naturlig for mennesker som har levd et langt liv og translusente og opake partier for å etterape naturen.

Uttak av riktig farge med fargeskala

Naturlig eller perfekt farge?

Tidligere var A1 en farge så lys at den sjeldent ble bestilt. Ofte måtte vi spørre en gang ekstra om kunden virkelig skulle ha A1. Etterhvert var ikke A1 lys nok, da kom bleach-fargene. Tannbleking på klinikk kom for fullt i starten på 90-tallet.

I løpet av de siste tiår har tannhelsen bedret seg, kariesbølgen har lagt seg og vi har fått bedre økonomi, samtidig som utseende stadig blir viktigere for å føle seg vellykket. Resultatet er at besøkene på tannklinikken har endret seg fra å få lagt amalgamfyllinger til å nærme seg det perfekte smilet. Tidligere ble det lagt mye arbeid i å gi pasientens tenner et naturlig utseende, men nå ønsker flere og flere pasienter, godt hjulpet av sosiale medier, et hvitere og mer «perfekt» smil enn det naturen kan gi.

VITA fargeskala

Fargeskalaens utvikling

Riktig fargevalg er en av suksessfaktorene for at protetiske erstatninger skal se naturlig ut. VITA utviklet sin fargeskala i 1924, et nytt jubileum neste år, altså. VITAs fargeskala i A, B, C og D-farger fra lys til mørk har vært et uvurderlig hjelpemiddel for tannleger og tannteknikere siden den gang. Fargesystemet er så utbredt at det også benyttes i de fleste kompositter og sementer.

Tidens tann, sollys, desinfeksjonsmidler og autoklavering gjør at fargeskalaen falmer. Den bør derfor byttes ut med en hvert 4-5 år.

Fargeskalaen bør skiftes ut hvert 4. til 5. år

Nye og bedre metoder for fargeuttak

De høye krav til estetikk i dag krever et mer presist fargeuttak. I tillegg til den tradisjonelle skalaen med 16 farger har VITA utviklet et nytt system med 29 farger – 3D Master.

Vita 3D master fatgeskala

3D Master består av to skalaer og fargeuttak gjennomføres i to trinn. Man begynner med Valueguide der man velger grunnfarge (brightness). Deretter velges intensitet og fargetone med Croma/Hueguide. Med et mer presist fargeuttak bedres kommunikasjonen mellom tannlege og tekniker. Klager på farger og tiden brukt til endringer blir nærmest redusert til null. God økonomi for alle parter. (varenr 56289)

VITA Easyshade fargeskala

Easyshade er en digital «pistol» for korrekt fargeuttak på naturlige tenner. Undersøkelser viser at det det blotte øye har vanskeligheter med å finne riktig farge ved sammenlikning av pasientens tann og en fargeprøve. Lysforhold og tannens overflatestruktur er jo heller ikke alltid likt. PH Dr. Carl Martin Lehmann har gjennomført en undersøkelse for VITA som viser at visuelle fargeuttak treffer riktig i 72,5 % av tilfellene mens et digitalt måleapparat gir 98,9 % match. (se EASYSHADE)

Et presist fargeuttak er god økonomi

Protese med VITA tenner

Proteser

Proteser har en lang historie, alle slags materialer har vært brukt, men hele tiden har man forsøkt å kopiere de naturlige tennene så langt det lot seg gjøre. George Washington ble tidlig tannløs og hadde flere proteser med blant annet hestetenner og elfenben. Falne soldaters tenner etter slaget ved Warterloo ble trukket og solgt til proteser. Frem til 1900-tallet var nok protesene både vonde og lite naturlige.

For å slippe kommende problemer og lidelser trakk man tenner i ung alder for å gjøre plass til gebiss. Kvinner fikk ofte gebiss når de giftet seg, slik at den kommende ektemann skulle slippe kostnadene senere. I velstående familier i byene ble råtne tenner erstattet med proteser, som kunne være «friske» tenner fra tjenestepikene.


Mange minnes kanskje fnisende besøk hos eldre slektninger som klapret med sine gebiss, heldigvis er porselenstenner er nå historie.

Det har vært en stor utvikling siden George Washingtons protese, men fremdeles er det nyvinninger innen protesetenner:

VITA Vionic Vigo

Vionic Vigo tenner for digitalt arbeidsflyt Med digitale avtrykk og 3D-printet protesebase er Vionic Vigo tennene som hører til. Vionic Vigo er kortere i cervicalområdet og kontaktområdet er sandblåst for god retensjon. Leveres i 7 VITA farger i ulike former front og diatorikk.

Akzent LC - lysherdende malefarger for karakterisering på alle typer restaureringer.

Referanser:
Vita artikler: Shade determination, digital toot shade determinition is significantly more precise than visual determination.
Aftenposten: Tannpleiens historie November 2014

Skrevet av Aina Eliassen, sommeren 2023

stripegrey.jpg

stripegrey.jpg

Du kan også lese mer om

En trygg partner i 120 år

Bli med på en tidsreise fra det i 1903 var vel 200 tannleger og frem til i dag med 4000 tannlege-årsverk. En nøkkelverdi i alle disse årene har vært gode relasjoner mellom mellom kunde og Plandents ansatte.
Les mer

Tips fra svunne tider

Hvor mange av disse tipsene står seg i dag? I 1936 utga Norsk Dental Depot et hefte med praktiske tips til praksisdrift – «Rasjonell tannlegepraksis». Noen få år etter ble «Tannlegens kontordame» utgitt. Vi gjengir her noen av tipsene som, høyere honorarer for fordringsfulle pasienter og kontordamens ideelle kostyme.
Les mer

Merkverdige historier og innovasjoner | Refleksjoner fra serviceteknikeren

Ingar Erlandsen har, som en erfaren servicetekniker, sett bransjen utvikle seg fra mekaniske apparatertil moderne og avansert tannlegeutstyr. Her deler Erlandsen noen av sine minneverdige opplevelser og reflekterer over endringene han har observert i løpet av sin lange karriere som servicetekniker i NDD/Plandent.
Les mer