Bruk av mikroskop i tannbehandling. Hvordan forbedrer det kvaliteten på pasientbehandlingen?
Vi tok en prat med tannlege MNTF og spesialist i endodonti Stig Heistein som daglig kan sitte opptil 8 timer ved mikroskopet.
- Jeg bruker det dentale mikroskopet til alt og hadde ikke klart meg uten» sier en entusiastisk Stig på Bekkestua Tannmedisin.
Plandent besøker klinikken en kald januardag. Vi får en desto mer varm velkomst og tar turen inn på behandlingsrommet der et av Stigs viktigste arbeidsverktøy henger i taket. Et Zeiss Pro Ergo mikroskop fra 2010.
Da Bjerke Tannmedisin ble startet i 2004 hadde jeg et Zeiss Pico mikroskop som fungerte helt fint. I 2007 ble vi en av de første klinikkene i Oslo som gikk til anskaffelse av Planmeca CBCT-maskin. Dermed hadde vi fått et verktøy som visuelt kunne vise hvor de «umulige» kanalene var lokalisert. For å kunne behandle disse vanskelige casene og gi pasientene det beste resultatet så jeg at jeg også måtte oppgradere mikroskopet – og da kjøpte vi Zeiss ProErgo med xenon lys.
Jeg bruker det dentale mikroskopet til alt og hadde ikke klart meg uten
Da vi kjøpte klinikken på Bekkestua i 2010 var det allerede installert mikroskoper på alle kontorene. For meg som var vant til å jobbe med Pro Ergo var det ingen vei tilbake, jeg måtte få installert et ProErgo med xenon lys der også. Da er det en stor fordel å ha en forståelsesfull kone, som også er daglig leder, og som skjønte hva jeg og pasientene trengte. Slik kom det andre mikroskopet her på Bekkestua.» ler Stig.
Hva bruker du mikroskopet til i tannbehandling?
- Jeg sitter så godt som 8 timer hver dag bak mikroskopet og bruker det til alle typer spesialist- og allmennarbeid. All undersøkelse i forbindelse med endodontiske problemstillinger foregår under mikroskop for å kunne stille en best mulig diagnose. Så er det selvfølgelig i bruk ved kavumpreparering, lokalisering av kanaler og kanalprepareringen. Da har jeg kjempekontroll.
Det er viktig å ha mikroskopet når det skal lokaliseres perforasjoner i pulpakavum og behandling av disse, samt vurdering og behandling av eksterne/interne resorpsjoner. Når det kommer til rotspissamputasjoner, som er mikrokirurgi, er mikroskop et must. Pro Ergo har magnetlåser slik at det låses i den posisjonen man har behov for slik at det sikrer optimale arbeidsforhold til enhver tid; kirurgi, gapebesvær eller når pasient kan kun ligge i én gitt posisjon.
Det hender at jeg gjør noe allmenn odontologi hvor mikroskopet blir brukt for å sjekke om det er karies eller ikke, se over kroneprepareringer og når jeg legger fyllinger. Mikroskopet er utstyrt med oransje filter slik at man unngår at kompositten herdes før den skal.
Hadde mikroskopet konka nå – hadde jeg kjøpt ett nytt med en gang. Jeg har virkelig bare positivt å si om mikroskop i all tannbehandling
Ved ekstraksjoner av tenner, spesielt rotfylte tenner, hvor gracile røtter knekker dypt nede i kjeven er det utrolig kjekt å ha lys og innsyn via mikroskopet slik at rotrestene lett lar seg plukke ut.
Alle funksjonene på Pro Ergo styres via hendlene; fokusering, lysstyrke, zoom og bildetakning. Videre har det en god «range» på arbeidsavstand. Alt dette gjør at man oppnår god og riktig sitteposisjon mens man jobber. Noe som er viktig for å unngå belastningsskader pga lange arbeidsøkter med krevende arbeid.
Det er så mange bruksområder – og siden det er takmontert så kan du dra det ned med ett enkelt håndgrep.» sier Stig entusiastisk.
NYTTIG Å FÅ MED SEG: Tannlege Rampals råd til deg som vurderer mikroskop
SE OGSÅ: Særdeles god endobehandling på Sunnmøre
Mikroskopet er som Lego
- På de mer avanserte mirkoskopene har man bevegelig tubus. Det som er det fine med ZEISS – det er som Lego. Du kan bare putte på ting etter hvert som du føler du trenger det. Men jeg tok «full pakke» med en gang, smiler Stig og drar ned mikroskopet så jeg får prøve selv
Med litt kjapp veiledning oppdaget jeg en «ny verden» og skjønner hva han snakker om når det gjelder å finne og se små strukturer.
LES OGSÅ: Professor i Endodonti, Inge Fristad - hvordan bruke mikroskopet som arbeidsredskap
Hva fikk deg til å starte med mikroskop?
- Det er «ære være» professor Leif Tronstad som var sjef på endo i sin tid. Han fikk innført mikroskopet på fakultetet i Oslo. Der var det mye motstand fra de andre avdelingene- de skjønte ikke helt hva man skulle med det. Og så var de dyre også! Vi hadde tre mikroskop på deling – og da var det alltid kamp om å få bruke dem. Vi som gikk på spesialistutdannelsen og de som var instruktører i ´96 «så lyset» bokstavelig talt. Og alle sammen kjøpte mikroskop til bruk i egen praksis.
Så gikk det ett år. Da begynte de som henviser å spørre om vi hadde mikroskop. Da hadde de sett eller hørt om at man kunne behandle kasus som før måtte ekstraheres. Man ser så mye mer når man jobber med mikroskop.»
Hvordan påvirker bruken av mikroskop arbeidene?
- Spørsmålet er om prognosen ved endodontisk behandling har blitt bedre. Den er fortsatt den samme for de forskjellige endodontiske diagnosene. Men for den enkelte endodontiske behandlede tann har den blitt bedre. For nå har behandlingen blitt mer avansert, vi bevarer tannen istedenfor å trekke.
Eller i motsatt tilfelle ser vi at det infraksjoner/frakturer og da er den tannen ikke noe verdt å gå videre med. Dermed sparer du pasienten for unødvendig behandling – og ikke minst tid og penger. Du kan raskere konkludere med hva som er riktig, spesielt disse infraksjonene.» Han viser ett vanlig røntgenbilde av en tann på dataskjermen og forklarer.
- Her ville tannlegen bevare tannen, og det skjønner jeg godt når jeg kun bruker speilet. Men så bruker jeg mikroskopet og ser at det går det en sprekk i bakkant her og videre nedover til under tannkjøttet. Det er indikasjon på at det er sprekk som går dypt gjennom tannen. Denne informasjonen sammen med det man finleser på røntgenbildet indikerer at prognosen er rimelig usikker på kort/lang sikt fordi det ikke blir helt tett inn i tannen med påfølgende reinfeksjon og/eller totalhavari i form av gjennomgående brudd i tannen. Uten mikroskopet ville jeg ikke fått bekreftet at denne tannens fremtid var høyst usikker.»
CBCT og mikroskop utfyller hverandre
- Mikroskop i bruk sammen med CBCT gir en helt unik greie, de utfyller hverandre, sier Stig entusiastisk.
Du får ofte bekreftet mistanken fra bilder med mikroskopet. Eller vice versa. Har du mikroskop, kan det i enkelte tilfeller gjøre sitt til at du slipper å ta en CBCT. Det er jo positivt i et strålevernsaspekt. Du får blottlagt de fine kanalene og strukturene med CBCT og får en beskrivelse av dem. Men hvis du etterpå ikke har mulighet til å finne dem – hva er vitsen med å ta bilde da? Da kommer mikroskopet til sin rett.
Mikroskop i bruk sammen med CBCT gir en helt unik greie, de utfyller hverandre
De to verktøyene sammen er gull. Her på Bekkestua Tannmedisin er vi så heldige å ha det beste av begge hjelpemidlene. Dette gjør at diagnostikk og behandling blir optimal.
- Hadde mikroskopet konka nå – hadde jeg kjøpt ett nytt med en gang. Jeg har virkelig bare positivt å si om mikroskop i all tannbehandling, avslutter Stig
Om Stig Heistein
Tannlege MNTF og spesialist i endodonti. Eier Bekkestua Tannmedisin
Utdannelse
- Cand. odont. Universitetet i Oslo 1993
- Spesialist i endodonti Universitetet i Oslo 1997
Praksis
- Privat praksis i Oslo fra 1993
- Årvoll Tannhelse 1993-2004
- Instruktørtannlege, odontologisk fakultet Universitetet i Oslo, 1996-2001
- Kompetansesenteret i Nord-Norge, Tromsø, 1999-2002
- Sakkyndig Norsk pasientskadeerstatning fra 2009
- Endodontisenteret, Bekkestua, 1999-2010
- Bjerke Tannmedisin fra 2004
- Bekkestua Tannmedisin fra 2010
Tillitsverv
- Medlem av Oslo Tannlegeforenings klagenemnd, hvorav ett år som formann, 2004-2010.
- Styremedlem Tannlegenes gjensidige sykeavbruddskasse, 2010- 2014
- Medlem av Den norske tannlegeforenings sentrale klagenemnd fra 2011
Hederstegn
- Oslo Tannlegeforening «Den gyldne tann» i sølv 2010
Artikkelen er skrevet av Heiko Heilmann, salgssjef utstyr i Plandent