Gå til hovedinnhold

Tannlegetilbud opptil 26 år, hvordan løse det Prøsch?

Hva skjer egentlig når politikere vedtar nye retningslinjer for hvem som har krav på offentlig tannhelsebehandling? Og hvordan angriper den offentlige tannhelsen oppgaven? Per Christian Prøsch, erfaren fylkestannlege og avdelingsdirektør i Helseetaten Oslo har mange tanker om det som skjer om dagen. Vi tok en engasjerende prat med Prøsch.

Prøsh-og-Heiko-1600x800-web.gif

Kort fortalt har regjeringen inngått et budsjettforlik som sier at pasienter opp til 26 år som skal til tannlege nå skal få offentlig oppfølgingstilbud med begrenset egenandel. Parallelt har man satt ned et lovutvalg som skal gå gjennom hele det offentlige tannhelseansvaret. Utvalget skal komme med forslag på føringer og endringer i ansvarsoppgaver våren 2024. I mellomtiden skal den nye pasientgruppen få tilbud av det offentlige.

Siden denne artikkelen ble skrevet har SV endret tannehelsereformen. Den 23. mars 2023 skriver Dagbladet: Det blir ikke støtte til tannlege for 25- og 26-åringer likevel. I stedet økes støtten til de yngre kullene, forteller SV-nestleder Marian Hussein.

Hva betyr det i praksis når alle opp til 26 år skal få behandling fra det offentlige?

-Tannhelsefaglig og samfunnsodontologisk mener jeg det er helt feil prioritering. Det rimer ikke når vi skal bruke ressursene opp mot de som virkelig trenger det, sier Prøsch.

Hvem som trenger et offentlig tannhelsetilbud defineres ikke bare av alder. Jeg mener innsatsen plasseres på feil sted. Hvis vi kan bruke disse pengene mot helse og omsorgstjenesten og fått lov til å jobbe med det, ville vi fått helt andre resultater.

- En av utfordringene er at det blir ekstremt mange nye pasienter – spesielt i Oslo. I denne aldersgruppen finnes det mange studenter, som bor i de store studentbyene. Det blir mange ekstra pasienter som skal ha tilbudet der de bor, ikke der de er folkeregistrert. Vi har ikke noe nasjonalt overbyggende register som samler data på behandling utført i tannhelsetjenesten. Det betyr at vi i stor grad ikke har tilgang på nødvendige pasientdata som kan si noe om sykdomsutviklingen til de nye pasientene som kommer til. Faren er at det enten kan bli overbehandling, eller at pasientene settes opp på for hyppige kontroller.

Prosch-4-jenter-1600x800-web.gif

- I Oslo har vi nå fått 65 000 nye pasienter i fanget som det ikke er tatt høyde for i klinikkstrukturen vi har, og vi vet ikke engang om ordningen blir varig. Det er ikke generasjonen av friske unge som trenger støtte. Å øke tilbudet til 26-åringer er etter min oppfatning lite gjennomtenkt. Veldig mange i den gruppen har også inntekt. Vi lager en innretning som ikke har noe som helst med sårbare grupper å gjøre.

Jeg mener det er bedre å tenke sykdom og profylakse enn aldersgruppe når man skal sette inn ressurser. Jeg er ikke glad i å avgrense i grupper basert på alder. Hvis vi skal ha ett offentlig tannhelsetilbud for de som virkelig trenger det, må vi først definere hvem de egentlig er. Å følge barn mener jeg er riktig. Vi kan gjerne følge opp ungdommen til de er 20. Den offentlige tannhelsetjenesten har et viktig ansvar i å avdekke omsorgssvikt. Så ser jeg at 19 og 20-åringene i en viss grad ikke er helt modne enda.

studenter.jpg

Hvilke konsekvenser får dette for totalmarkedet med offentlige, private og kjeder?

- I dag er vi i Oslo avhengige av at pasientene i aldersgruppen 21-26 år kan gå til private tannleger og tannpleiere. Så da er det jo et spørsmål om hvordan vi kan innrette en best mulig ordning både for pasientene og de private tannhelseaktørene. Ved anbud vil det kunne bli slik at et begrenset antall aktører får tilgang til en helt ny pasientgruppe. Vi vil da komme i en situasjon hvor vi får en flukt av pasienter fra de mindre tannklinikkene og mot de større aktørene som har kapital i bakhånd til å innrette seg kjapt til å øke antall behandlingsrom. Hvis vi lager en sånn type ordning er jeg redd vi tar livet av de små private som vil miste pasientgrunnlaget sitt. Jeg tror ikke det er bra.

Flere store byer har allerede for mange tannleger, men vi har en del små sunne praksiser som er familiebedrifter med pasienter fra flere generasjoner. Jeg ønsker ikke en situasjon der de små private ikke kan drive og må inn i kjeder fordi vi tar fra dem grunnlaget. Det er ikke sikkert at ekspansjon av kjeder er riktig. Begynner vi med dette nå, får vi bare kjedene igjen, og jeg er ikke så sikker på om det er gunstig. Jeg tror mangfold i tilbudet er bra. Jeg er positiv til private klinikker. Vi er avhengige av dem. Men det er en balansegang hvordan vi skal bruke offentlige midler – og den er jeg bekymret for.

Spørsmålet blir, skal vi styrke offentlig sektor på bekostning av privat sektor?

Vet vi at privat sektor ikke fungerer? Den gjør jo virkelig det. Det kan se ut som dagens regjering med budsjettkamerater er av en annen oppfatning. Samtidig er jeg er bekymret for tannlegedekningen i Norge, og dekningen av tannhelsesekretærer og tannpleiere. Den offentlige tannhelsetjenesten sliter med rekruttering av tannpleiere og tannhelsesekretærer. Jo mer penger det er i markedet jo flere tannleger vil søke seg den veien. De store byene tiltrekker seg de unge voksne. Det gir eksempelvis fylker med stor andel studenter og også mer penger til denne ordningen.

Jeg har tro på å ta vare på det som faktisk har vært bra og som har bidratt til å øke munnhelsen i Norge der siste 40- 50 åra. I tillegg må vi finne risikopasientene.

Å bruke ressurser på en aldersgruppe som i veldig stor grad er knyttet opp mot de større byene kan føre til en sentralisering som heller ikke er bra. Altså kan vi tenke oss at det blir vanskeligere å rekruttere tannleger ute i distriktene. Utenbys sliter de allerede med bemanning. Det vil føre til økt trykk mot byene og forsterke effekten. Til sist er jeg redd for at dette fører til overbehandling. Vi vet at tannlegene finner forskjellige ting og det er ulike meninger om hva som må behandles. Og så er det intervallene, du kalles oftere inn privat – og den utgiften vil det offentlige få.

Prøsch-tegning-1600x800-web.gif

Hvordan påvirker dette klinikkplanleggingen?

- Det er et mareritt, sier Per Christian og smiler. - I Oslo og gamle Akershus er det dessverre lavest dekning hvis man deler antall innbyggere på tilgjengelige stoler. Vi er derfor også dårligst rustet til å ta imot dette vedtaket. I Oslo har vi lagt frem en ny klinikkplan basert på den begrensede kapasiteten vi har opp mot befolkningsveksten byen har hatt over tid. Dette kombinert med utviklingstrekkene i bydelene viser hvor vi har pasienttryket fremover de neste tiårene. Her samarbeider vi tett og godt med andre kommunale etater om hvor behovene vil være fremover.

Per Christian er tydelig engasjert når det kommer til klinikkplanlegging, han har stor sans for detaljene. - Jeg liker å være med å lage den perfekte klinikken. Målet er at den siste alltid skal være den beste. Vi skal øke med over 30 behandlingsrom. Men selv da vil vi ligge etter de andre fylkene. Enkelte av fylkene kan omprioritere i de pasientgruppene de har i dag fordi de har nok stoler og behandlere. Mens vi må «ut å kjøpe tjenester» i det vi har fått så mange nye pasienter å «ta vare» på.

Prøsch-klinikk-1600x800-web.gif

Hvordan ville du helst sett at dette ble løst?

- Jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke kunne gått på trygderefusjon. I den ideelle verden skulle jeg ønske du kunne gått til din private tannlege hele livet med én trygderefusjonsordning, men det offentlige skal, og bør, ha ansvar for de ordentlig syke. Det betyr alle i institusjoner, i pleie- og omsorgstjenesten som trenger det. Det er ikke sikkert vi dekker de gruppene i dag. De unge, de kan og skal vi jobbe med. Der er en utfordring å dekke de sårbare. Vi jobber mye med helsestasjonene og samarbeider med barnevernet. Vi kaller i utgangspunktet inn fra 3 år, men kan også ta dem inn tidligere. Vi må ta tak i de som sliter. Vi må også ha mer fokus på førstelinjetjenesten – de skal hjelpe oss å få inn risikogruppene. Alle barn må få en god start uavhengig av sosioøkonomisk status.

Jeg har tro på å ta vare på det som faktisk har vært bra og som har bidratt til å øke munnhelsen i Norge der siste 40- 50 åra. I tillegg må vi finne risikopasientene. De i andre enden, de som er på slutten av livet, de skal vi tilby “verdig munnhelse”. Vi snakker ikke om tannhelse, men munnhelse. En må sørge for at de har munnhelse til å ta imot maten de skal ha – og deretter må maten tilpasses munnhelsen deres.

- Du har en ganske utfordrende jobb, sier jeg til Per Christian da vi oppsummerer samtalen. - Ja, og den har ikke blitt mindre utfordrende, ler han og peker på bunken med manuelle papirfakturaer fra private klinikker han kjøper tjenester av. Fakturabehandlingen er enormt ressurskrevende og tar tid – hvis dette skal fortsette må de over på elektronisk faktura, avslutter Per Christan og ler godt.

Skrevet av Heiko Heilmann, salgssjef utstyr

stripegrey.jpg

Du kan også lese mer om

En gammel sykkelfabrikk gjenoppstår som moderne tannklinikk

I Sandnes, i det gamle Øglændhuset midt i gågata har Oris Dental åpnet en ny, stor klinikk. Tidligere drev Jonas Øglænd landets største sykkelfabrikk her og utallige DBS (Den Beste Sykkel)-sykler trillet ut herfra. Under dette merket var den ikoniske sykkelen Apache det flotteste et barn kunne drømme om på 70-tallet. Og nettopp Apache ble navnet på prosjektet.
Les mer

Behandling av sprekker - et case fra Arctic Biomimetics

Sprekker i tenner er et svært hyppig forekommende fenomen. Det er ingen grunn til at ikke allmennpraktikere skal kunne innta rollen som diagnostiker og behandler avsprekker. Dette aktuelle kasuset illustrerer håndtering av avanserte sprekker, i en tann som ideelt burde vært diagnostisert og behandlet på et langt tidligere tidspunkt
Les mer

Hva tenker kjeveortopeden om alignersystemet HeySmile?

Det blir stadig flere aktører som tilbyr "usynlig tannregulering" i markedet. Før jul lanserte vi i samarbeid med Tannlab alignersystemet HeySmile. Vi tok en prat med kjeveortopeden for å høre om HeySmile lever opp til forventningene med hensyn til effekt og kvalitet.
Les mer