Nylig besøkte en kvinnelig pasient i 30-årene min tannklinikk. Hun hadde god oral helse og munnhygiene. Men hun hadde en ting å klage over: tann 22 hadde betydelig mørk misfarging. Som nevnt var min første tanke at tannen var avital på grunn av endodontisk behandling, og at vi enkelt kunne løse problemet med en blekebehandling for ikke-vitale tenner. Men etter en grundig undersøkelse med røntgen og vitalitetstester ble det klart at tannen fortsatt var vital, og at den responderte svært godt på termisk vitalitetstest. 
Opprinnelig situasjon før behandlingen. Røntgenbilde viser tannens vitalitet
Det var også påfallende at det ikke var tegn til preparert kavitet palatinalt. Jeg lurte på om årsaken til misfargingen kunne være et traume, og spurte pasienten om historikken bak hennes mørke tann.
Diagnose og valg av behandling
Årsaken til problemet var knyttet til en av hennes lidenskapelige hobbyer. Tidligere hadde pasienten vært aktiv kickbokser, og det hadde oppstått en situasjon for ca. 10 år siden. Motstanderen slo henne ned, traff ansiktet og tannen hennes. Tannen ble mørk som et resultat av dette traumet. Det var absolutt verdt å se nøyere på detaljene i dette tilfellet. En avgjørende faktor var det som hendte med tannen etter slaget eller den traumatiske opplevelsen. Tannen fikk ikke bare en overflatisk mørkere farge, det viste seg at den var obliterert innvendig, som en respons på traumet, noe som førte til den skjemmende misfargingen. Det er en innvendig endring som finner sted inne i den uorganiske delen av tannen, og den kan oppdages ved nærmere analyse med røntgen. Min pasient, og særlig jeg, ønsket en naturlig og helst ikke-invasiv prosedyre. Derfor anbefalte jeg en blekebehandling, før iverksetting av restaurerende behandling. Selv om bleking av denne typen noen ganger kan være svært utfordrende er fordelene med blekebehandling åpenbare: en blekebehandling bevarer fullt og helt den naturlige tannstrukturen og krever bare en enkel, ikke-invasiv prosedyre. Før blekebehandlingen utførte vi en profesjonell tannrensing med ultralyd i kombinasjon med profylaksepasta. Opprinnelig tannfarge for denne tannen (22) var A3.
Valgt behandling - hjemmebleking
Først bestemte jeg meg for å bruke blekegel med lav konsentrasjon. På den måten kunne jeg erfare hvor utfordrende dette tilfellet ville bli. Jeg valgte OpalescenceTM PF 16 % karbamidperoksidgel (Ultradent Products) og tilhørende individuell blekeskinne. Etter å ha fremstilt skinnen, forklarte jeg for pasienten hvordan hun skulle ta vare på skinnen og bruke blekegelen. Hun fikk beskjed om KUN å bruke gel på det aktuelle området på den berørte tannen (22); dette ble merket med penn. Vi viste også pasienten hvordan hun enkelt kunne fylle opp dette spesielle «rommet» med Opalescence PF gel rett fra den praktiske sprøyten. På grunn av den klebrige, viskøse sammensetningen, tilpasses blekegelen tennene og renner ikke ut av skinnen, noe som sikrer en trygg blekebehandling. Etter denne første veiledningen på klinikken kunne pasienten fortsette blekebehandlingen hjemme uten problemer. Hun ble anbefalt å gjenta behandlingen fire timer daglig i 15 dager. Da hun kom for kontroll, sammenlignet vi tannfargen på nytt, noe som viste seg å ha blitt en flott B1-farge. Hun var overveldet over å se dette fantastiske resultatet, tatt i betraktning av hvor lettvint det hadde vært. Hun synes behandlingen var behagelig og ukomplisert, og satte i tillegg spesielt stor pris på hvor enkelt det var å bruke blekeskinnene hvor som helst og når som helst, uten at de var plagsomme.
Endelig resultat
Konklusjon
Ut fra mitt synspunkt var jeg mer enn glad for å se at min forsiktige, ikke-invasive tilnærming var så vellykket. Som nevnt ovenfor var min strategi å velge den minst invasive behandlingsmåten mest mulig skånsomt ved å bruke blekegel med lav konsentrasjon. Denne prosedyren var en viktig del av min diagnose og ga meg anledning til å se hvilke resultater som kan oppnås ved bruk av gel med lav konsentrasjon. Fordelen var at denne behandlingen fortsatt holdt alle andre alternativer åpne. Hvis resultatene ikke ble som ønsket kunne jeg enkelt ha fortsatt behandlingen, kanskje til og med valgt en invasiv restaurerende behandling. I dette tilfellet var jeg glad for at det ikke var nødvendig med ytterligere tiltak!
Skrevet av Dr. Alexandre Franco, privat praksis i Figueira da Foz, Portugal
Oversatt av Ultradent
Etterutdanning i ortodonti (Brasil), i implantologi (Brasil) og master i oral medisin (Portugal