Et lite klinikkrom – et stort ansvar

Av Julie Gade Gørbitz og Cecilie Sæther i Plandent

Det er onsdag formiddag når vi besøker Helsesenteret i Oslo. Klinikkrommet står klart: ett behandlingsrom, én unit. Rent og ryddig. Dagens tre pasienter kommer først i kveld, men forberedelsene skjer lenge før døren åpnes.

Vi møtes av tannlege Gabriela Salvadori Silva, koordinator for tannhelse én dag i uken. Hun er fersk i rollen som koordinator, men allerede tett på både frivillige og pasienter. Sammen med Linnea Näsholm, leder ved senteret siden 2020, og Sidra Naqvi, masterstudent ved UiO som forsker på munnhelse blant papirløse, får vi et sjeldent innblikk i hva denne lille klinikken faktisk bærer.

Hva vil det si å være papirløs?

Papirløse migranter er personer som bor i Norge uten gyldig oppholdstillatelse. Det kan være personer som har fått endelig avslag på asyl, personer med utgått visum, personer som har mistet eller blitt fratatt oppholdstillatelsen eller personer som ikke har registrert seg hos myndighetene. Helsesenteret ser også tilreisende EØS borgere uten helsetrygdekort og andre muligheter.

Det finnes ingen nøyaktig oversikt, men anslag ligger mellom 5 000 og 10 000 personer i Norge. Denne gruppen står utenfor mange av velferdsordningene og har høy terskel for å søke hjelp.

Selv om regelverket sier at papirløse har rett til akutt og nødvendig helsehjelp, forteller Linnea Näsholm at realiteten er en annen:

-Tannlegevakten i Oslo kommune sa tidligere ja til flere av våre henvisninger. Etter covid har de fått strengere retningslinjer for å ta imot denne gruppen Vi har fått til samarbeid i korte perioder men stort sett står gruppen uten akutt tannhelsetilbud i det ordinære. Uten rett til arbeid eller sosiale stønader fra NAV har de færreste mulighet til å betale for tannbehandling i det private.

Tannhelsetjenester for papirløse har lenge vært et tema i norsk helsepolitikk, men uten en varig løsning. Kirkens Bymisjon og Røde Kors fyller derfor et tomrom som egentlig burde vært dekket av det offentlige.

Enkelte fylker har valgt å tilby tannbehandling til papirløse migranter, slik som Vestland fylke. Helsesenteret etterlyser liknende løsning i Oslo og viser til NOU 2024: 18 ”Fylkeskommunen har plikt til å sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. Dette gjelder også ved behov for akutt hjelp

Det er lovlig for tannhelsepersonell å behandle papirløse. Tannhelsepersonell har plikt og etiske retningslinjer som skal trygge oss på å gi helsehjelp som er påtrengende nødvendig – men det krever kunnskap, trygghet og vilje fra behandlerne.

Bildetekst: Fra venstre Linna Näsholm, Sidra Naqvi og Gabriela Salvadori Silva.

Helsesenteret for papirløse migranter

Helsesenteret er et frivilligdrevet helsetilbud fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors, laget for mennesker som står utenfor det offentlige systemet. Senteret tilbyr helsetjenester til papirløse migranter som lege, psykolog, sykepleier, jordmor, fysioterapeut, optiker – og tannhelsetilbud.

Helsesenterets overordnet mål er å legge ned ved at papirløse får rett og tilgang til helsehjelp i det ordinære helsevesenet.

Tjenesten er gratis, anonym og lavterskel. For mange er dette det eneste stedet de tør å be om hjelp.

Tannhelse der livet er skjørt

Tannklinikken har plass til tre pasienter hver onsdag kveld. Det høres lite ut, men for pasientene betyr det mye. Mange lever med smerter som har vart i måneder eller år.

For mange handler det ikke om et perfekt tannsett. De vil bare kunne spise. Eller slippe å våkne av smerte, sier Gabriela.

Noen er underernærte. Flere nekter trekking – ikke fordi de ikke forstår behovet, men fordi de vet at uten tenner klarer de ikke å spise. Her handler behandlingen om små, viktige grep som gir dem en fungerende hverdag.

Mange pasienter mangler flere tenner, og noen kan ikke tygge uten hjelp. Enkle hel- og delproteser kan være avgjørende, men dette er ressurskrevende arbeid for et frivillig senter. Uten skanner og faste lab-avtaler blir prosessen tungvint og tidkrevende. Her er det spesielt behov for samarbeid med tanntekniske laboratorier som kan ta enkeltsaker til redusert pris eller pro bono.

Frivilligheten som holder tilbudet i gang

Rundt sju tannleger og fem sekretærer/assistenter rullerer jevnt. Senteret ønsker spesielt flere tannpleiere og assistenter inn i vaktplanen. Det gir kapasitet på profylakse, hygieneveiledning og bedre flyt på kvelder med akutttrykk.

Vakten begynner etter ordinær arbeidstid, og alle kommer på eget initiativ.

- De fleste ble jo tannhelsepersonell fordi de ville hjelpe folk. Her får de virkelig gjort det, sier Gabriela.

Forskning: Munnhelse blant papirløse

Masterstudent Sidra Naqvi ved UiO jobber tett med teamet. Hun kartlegger munnhelse, erfaringer, smerte og tannlegekontakt.

- Noen har høy utdanning og god helseforståelse. Andre har aldri møtt en tannlege. Det er store forskjeller – men behovet er gjennomgående høyt.

Hun registrerer kliniske funn og ser tydelige forskjeller i behov, tilgang og helsestatus.

- Munnhelse forteller mye om livssituasjon. Men samtalene rundt tannbehandling forteller kanskje enda mer. Det er mennesker som står i en ekstremt sårbar situasjon.

Slik kan du bidra

• Meld deg som frivillig (tannlege, tannpleier, sekretær/assistent)
• Ta kontakt hvis din klinikk eller lab kan ta enkeltsaker til redusert pris/pro bono
• Donér gjerne profylakse- og hygieneartikler som kan deles ut.

Sitat fra tannhelsesekretær Salma Qamar som er frivillig:

- Som tannhelsepersonell har mitt frivillige arbeid ved helsehuset vært utrolig givende. Jeg har møtt mange papirløse migranter med stort behov for tannbehandling, ofte preget av smerte. Det er en fantastisk følelse å kunne hjelpe dem og samtidig få et nytt perspektiv på hvor privilegerte vi faktisk er. I tillegg er det et sosialt og lærerikt miljø, hvor jeg har blitt kjent med mange flotte kolleger fra ulike deler av helsevesenet. Jeg anbefaler virkelig flere til å melde seg frivillig, og ta en eller flere vakter i måneden!

Et lite rom – men et stort ansvar

Når kvelden kommer, fylles klinikkrommet av frivillige som gir av tiden sin. Før vakten starter samles alle frivillige på huset til felles middag. Tre pasienter blir tatt imot – med smerter, engstelse og historier som ikke alltid er lette å bære.

Det er ikke glamour. Det er ikke store behandlingsløp. Men det er ekte hjelp der hjelpen ikke finnes fra før.

- Det viktigste er at det gjør litt mindre vondt. Det er nok for mange, sier Gabriela.

For oss i Plandent handler dette om mennesker

Plandent har støttet senteret med ny unit og forbruksvarer i 2023, og hvert år tar vi turen innom for årlig service. I år retter vi støtten mot det som trengs nå: profylakse, hygiene, hjelp til å finne lab-samarbeid og rekruttering av frivillige i bransjen.

For meg handler dette om mer enn service. Når utstyret fungerer, kan tannlegene behandle mennesker som ellers ikke ville fått hjelp. Det gir jobben min mening. Magnus Lodding, servicetekniker i Plandent

Dette er sosial bærekraft i praksis: å bruke faget vårt til å gjøre noe godt for noen som virkelig trenger det.

Følelser hører hjemme her

Nå går vi mot årets største høytid, julen. Julen handler om å se hverandre. For pasientene på Helsesenteret kan et smertefritt smil bety søvn, arbeid, matlyst – og mot. For de frivillige handler det om å bruke fagkunnskapen sin til noe større enn seg selv. For oss som bransje handler det om ansvar.

Hvordan blir man frivillig?

1. Du kan melde interesse til helsesenteret@bymisjon.no
2. Du kommer til et informasjonsmøte og får en omvisning
3. Du leverer politiattest og viser autorisasjon
4. Du jobber en prøvekveld med en erfaren frivillig
5. Senteret står for forsikring, opplæring og oppfølging

Frivillige skal føle seg trygge og ivaretatt. Det er krevende arbeid, men også meningsfullt. Flere kommer hit etter en lang arbeidsdag. De gjør det fordi de vil hjelpe, sier Linnea.