Når mindre behandling er riktig behandling

Tannlege Daniel Nordhaug
INGEN MENNESKER I HELE VERDEN TRENGER BLEKING. tannlege Daniel Nordhaug
DANIEL NORDHAUG sier det ganske kontant. Ikke fordi han er motstander av behandlingen. Tvert imot. Han bleker gjerne når det er indikasjon og synes det er en interessant del av faget. Men utgangspunktet er viktig:
– Det må pasienten selv etterspørre. Og hvis pasienten etter-spør det, må han/hun få nok informasjon til å gjøre et godt valg.
Daniel er utdannet tannlege ved Universitetet i Oslo i 2013 og har siden starten av yrkeslivet hatt størstedelen av arbeids-hverdagen ved Gjøvik Tannlegesenter. I dag består klinikken av sju tannleger fordelt på åtte operative behandlingsrom.
I møte med pasientene er han opptatt av å finne ut hva som faktisk er problemet – før han begynner å tenke løsning.
Hva er det pasienten egentlig spør om?
Pasienter som opplever at tennene er mørke, har ikke nødven-digvis behov for å endre hele smilet. Noen ganger er det én eller to tenner som skiller seg ut. Andre ganger er det kon-trasten mellom egne tenner og eldre fyllinger eller protetikk som har blitt tydelig med årene.
Derfor bruker Daniel mye foto. Han forsøker å ha en bilde-status på pasientene sine, både som dokumentasjon og som utgangspunkt for samtalen.
– Jeg opplever at pasientene får mye mer forståelse for egen tannstatus og munnhelse. De ser det jeg ser, noe som gjør informasjonen og samtalen mer forståelig.
Bildene kan også gjøre det enklere å vurdere om behandling kan vente. En gammel fylling er ikke nødvendigvis en dårlig fylling. Har man bilder fra tidligere kontroller, kan man se om noe faktisk har endret seg over tid.
Den samme tankegangen tar han med seg når pasienten spør om farge og bleking: Se på utgangspunktet sammen. Finn ut hva pasienten reagerer på. Gå gjennom fordeler og ulemper. Forventningsavklaringen kommer først.
Faglig vurdering – på pasientens premisser
Daniel er opptatt av minimal invasiv behandling, men ikke som et mål i seg selv. Tilstander som bør behandles av faglige grunner, må vurderes og følges opp som nettopp det. Dersom mer omfattende restaurerende behandling er indisert og pasienten ønsker den, gjør han gjerne det.
Men estetisk behandling stiller seg annerledes.
Det er forskjell på hva tannlegen kan gjøre og hva pasienten faktisk ønsker å gjøre.
– Du kan ikke gjøre behandling på pasientene som de ikke vil, altså som de ikke føler selv at de trenger.
Tannlegens oppgave er å forklare fordeler, ulemper og konsekvenser, og sørge for at pasienten forstår hva som er medisinsk nødvendig og hva som er et valg.
Jeg heier på skjevheter og individuell variasjon.
Jeg heier på at pasienten ikke hemmes av sitt eget smil. Hvis pasienten selv er fornøyd, så er ikke det opp til meg å bestemme hva som ville gjort det bedre. For det blir ikke noe bedre enn at man er fornøyd uansett.
To av pasientene hans viser godt hva han mener.
Case 1: Overkjeven var nok
Den første pasienten hadde tetracyklinmisfarging. De grå ten-nene hadde plaget henne lenge. Hun jobbet i barnehage, og barna hadde begynt å spørre hvorfor tennene hennes var grå. Hun hadde i mange år latt være å smile med synlige tenner. Daniel var usikker på hvor god effekt de ville få av bleking og valgte å begynne med kun overkjeven.

Før bleking
Det er en fremgangsmåte han ofte bruker når effekten er usikker. Overkjeven er gjerne mest synlig, samtidig som den ubehandlede under-kjeven gjør det enkelt å se fargeendringen. Dersom effekten uteblir, har pasienten heller ikke behandlet begge kjever og spart seg for halvparten av kostnadene. Underkjeven kan tas senere.
Pasienten bleket over flere uker, og resultatet ble svært godt. Så godt at hun ikke ønsket å gjøre ytterligere behandling. Hun viste lite av underkjeven når hun smilte og snakket, og fargeforskjellen plaget henne ikke. Dermed stoppet de behandlingen.
Flere år senere har resultatet holdt seg godt, og hun har fortsatt ikke ønsket å bleke underkjeven. I dag smiler hun igjen. Barna i barnehagen spør ikke lenger. For pasienten var behandlingsmålet nådd.

Etter bleking
Case 2: Et tannsett det var mulig å gjøre mye med
Den andre pasienten var en aktiv mann på rundt 65 år med betydelig erosjon og attrisjon. Han hadde mistet mye tannsubstans og bitthøyde, hadde gamle kompositter og flere restaureringer.
Et tannsett hvor det var lett å begynne å tenke stort...
En mer omfattende rehabilitering kunne vært aktuell, og mulighetene ble diskutert. Daniel hadde også vurdert slitasjen over tid. Pasienten hadde ingen subjektive plager knyttet til de korte og slitte tennene, og erosjonene hadde hatt liten progresjon de senere årene etter at han var blitt mer bevisst på vaner og syrebelastning.
Det som faktisk plaget ham, var fargen og særlig alle fargefor-skjellene/sjatteringene i tannsettet.
– Han brydde seg ikke om at tennene var korte, flisete og frynsete. Et år han kom på undersøkelse syntes han bare de hadde blitt litt mørke. Det var liksom hans plage.
De siste årene var det kun gjort diverse kompositter og noen single porselenserstatninger på 6´ere. Pasienten ønsket verken en omfattende protetisk behandling eller oppbygging av hele bittet. Derfor bestemte de seg for å se hvor langt de kunne komme med bleking – vel vitende om at andre behand-lingsalternativer fantes dersom behovet eller ønsket senere skulle endre seg.
Utgangspunktet gjorde resultatet usikkert. Pasienten hadde blant annet blottlagt dentin, tannhalser, mange fyllinger og tydelige fargeforskjeller mellom egne tenner og protetikk. Daniel gikk derfor grundig gjennom begrensningene og risikoen for sensitivitet før de startet.

Før behandling

Etter bleking

Etter bleking - med fyllinger
Effekten ble langt bedre enn forventet.
Etter blekingen ønsket pasienten å få utbedret enkelte buccale fyllinger. Det ble gjort noen uker senere. Deretter var han fornøyd.
Resultatet ble oppnådd med relativt lite behandling og tilnærmet uten ytterligere tap av tannsubstans. Daniel beskrev selv caset allerede før intervjuet som «absolutt ikke Instagram-dentistry», men som et eksempel på at man noen ganger kan tenke enklere enn man først tror, så lenge pasienten er godt informert og ønsker å forsøke. Oftest er det kun “bortkastete penger” som er største risiko ved å prøve bleking.

Kontroll over resultatet
Daniel bruker i hovedsak hjemmebleking med individuelt tilpassede skinner. En viktig grunn er at pasienten selv kan følge utviklingen. Når resultatet oppleves som godt nok, kan behandlingen avsluttes. Ved sensitivitet kan man ta pause, redusere tiden eller kontakte klinikken.
Ikke mer behandling enn nødvendig
Daniel liker det tekniske håndverket i tannlegeyrket. Kompositt, detaljer og arbeid som krever tid og presisjon er noe av det han trives best med.
– Hvis jeg kan bruke kofferdam og lime ting, da har jeg en fin dag på jobb, gliser han.
Det gjør de to blekecasene kanskje enda mer interessante. Han kunne gjort mer, og han har også faglig interesse av avansert restaurerende behandling.
Men god behandling handler ikke om å gjøre mest mulig – eller minst mulig. Det handler om å behandle det som bør behandles, informere godt om alternativene og finne en løsning som pasienten forstår og ønsker.
Noen ganger er bleking første steg i en større behandling. Andre ganger viser det seg at pasientens mål er nådd lenge før tannlegen har brukt alle verktøyene i verktøykassen.
Og når det ikke finnes en faglig grunn til å gå videre, mener Daniel det er helt greit å stoppe.
– Hvis pasienten selv er fornøyd, så er ikke det opp til meg å bestemme hva som ville gjort det bedre.
Av Cecilie Sæther i Plandent


